Jeg har drevet denne bloggen i en stund nå, og har bestemt meg for å utvide horisonten min litt, og begynnne å skrive om andre ting enn bare religion. Religion kommer fortsatt til å ta mye plass, men andre ting som irriterer meg skal også få gjennomgå.
Håper alle som har fulgt denne bloggen vil følge med på den nye også. Den nye bloggen kalles “En skeptikers tanker“.
Lagret under: Ukategorisert
Moskva skal i morgentimene ha blitt rystet av eksplosjoner på Metroen angivelig skal det være selvmordsbombere som står bak. Tør noen vedde imot at gjerningsmennene er muslimer?
Lagret under: Religion
Jeg leser i Vårt Land at 3 av 10 tror på Jesu oppstandelse, ifølge en undersøkelse foretatt av Norsk Gallup på oppdrag fra avisen. Avisen prøver å jevne ut dette tallet ved å skrive “1 av 3″ i overskriften sin. Matte er altså ikke deres sterkeste side, da denne avrundingen betyr 155 000 flere kristne enn undersøkelsen viser. 4 av 10 sier at de ikke tror på oppstandelsen, og de resterende 3 sier at de “ikke har noen oppfatning”.
Dette vil altså si at 70 % av Norges befolkning ikke er kristne, da troen på oppstandelsen er relativ sentralt i den kristne tro. Dette er til tross for at (ifølge VL) 80 % av befolkningen er medlem av et kristent trossamfunn. Man kan vel ikke annet enn å skylde på statskirken for dette høye tallet, da hvert nyfødte barn meldes inn i kirken. Så vidt jeg vet er jeg også medlem av statskirken, men kan neppe kalles kristen.
Hva betyr disse tallene? CIA oppgir Norges befolkning til å være 4,660,539 mennesker i 2009. Dersom tallene fra Norsk Gallup er representative, vil disse 70% utgjøre over 3,2 millioner ikke-kristne. CIA oppgir at 85% av befolkningen tilhører statskirken, hvilket betyr at veldig mange feilaktig er listet opp som kristne i dette landet.
I min mening er det på høy tid å skille kirke og stat, slik Sverige gjorde for lenge siden. I et land der man snakker om religionsfrihet, hvor riktig er det at alle barn skal tillegges tittelen “kristen” fra fødselen av? Dette er et overgrep mot religionsfriheten, ikke utøvelse av den. Dersom barnets foreldre mener det er viktig at barnet må tilhøre en kirke, får det være deres oppgave å melde det inn i èn. Og før jeg får en idiotisk kommentar om at jeg bare vil at barna skal kalles “ateister” fra fødselen av, vil jeg bare si at det er feil. Å fødes uten en religiøs merkelapp betyr ikke at man er tvunget til å være ateist, det betyr at man har alle muligheter åpne, og at man slipper å melde seg ut av et livssynssamfunn når man tar sitt eget livssynsvalg. Slik det er nå, blir alle merket med et livssyn fra fødselen av, i regi av den norske stat. Dersom noen skulle finne ut at man ikke er enig i dette livssynet, må man melde seg ut. Er det bare jeg som ser feilen her? Hva er forskjellen fra dette å bli født inn i et politisk parti?
Gi denne artikkelen 5 stjerner dersom du vil skille kirke og stat.
Lagret under: Religion Stikkord:ateisme, kristendom, overtro, Religion
Sudans president Omar Hassan al-Bashir erklærte torsdag at alle som lager, selger, eller kjøper alkohol i landet, vil bli pisket. Han gjorde det også helt tydelig at han ikke brydde seg om FN eller menneskerettigheter.
Kan noen tenke seg hvorfor al-Bashir ikke bryr seg om menneskerettigheter? Selvfølgelig fordi han har en bok som eksplisitt forbyr dem, og påbyr konsekvente brudd på dem. Denne boken er kjent som Koranen. Koranen er en mye lest bok også i Norge, og bokens faste lesere mener denne boken er umatchet i å fremme kjærlighet, forståelse og fred. Er det noen som ser en konflikt her?
” Religion is the sigh of the oppressed creature, the heart of a heartless world, and the soul of soulless conditions. It is the opium of the people. The abolition of religion as the illusory happiness of the people is the demand for their real happiness. To call on them to give up their illusions about their condition is to call on them to give up a condition that requires illusions”
Karl Marx i Contribution to Critique of Hegel’s Philosophy of Right
Ovenfor kan du lese opphavet til myten om at Karl Marx avfeide religion som opium for folket. Satt i sin orginale kontekst, betyr dette noe helt annet enn de fleste tror, nemlig at Marx mente at religion var et resultat av undertrykkelse, fattigdom, og andre standarder mennesker måtte finne seg i. Religion er med andre ord trøsten, håpet, illusjonen mennesker behøver for å leve under vanskelige vilkår. Jeg har lenge vært fascinert av dette sitatet, og vil med denne artikkelen undersøke hvorvidt denne uttalelsen kan holde vann.
For å undersøke dette mener jeg det er nødvendig å sammenlikne statistikk om forskjellige sider ved samfunnet og levekår, og sammenlikne land ut ifra grad av religiøsitet. Jeg vil bruke både spørreundersøkelser og ren, objektiv statistikk. Siden dette bare er et eksperiment, vil jeg se bort ifra mulige feil i spørreundersøkelser. Jeg er generelt skeptisk til spørreundersøkelser, da det veldig ofte vil være stor grunn til å tro at mange svarer uærlig, avhengig av hvor ”godt det tar seg ut” å svare enkelte ting. Men dette skal jeg altså la ligge her.
En naturlig start på dette eksperimentet vil være å skaffe seg en oversikt over sammenhengen mellom grad av religiøsitet og BNP. Dette vil indikere hvorvidt fattigdom avler og opprettholder religion. I en undersøkelse foretatt av Pew Research Center i 2007, kom det fram at graden av religiøsitet i et land, steg i takt med at landets BNP sank. Dette var en veldig konsekvent trend, med unntak av USA, der 59 % sier at religion er ”veldig viktig” for livene deres. Vi kan likevel ikke konkludere for mye ut fra dette, selv om det viser seg en trend, fordi mange øst-europeiske land ligger på samme nivå eller like over i BNP som flere sør-amerikanske og asiatiske land, og ikke minst land i Midt-Østen. Likevel er ikke disse landene på langt nær så religiøse.
Hvis vi fortsetter med Afrika et øyeblikk, har jeg tre indikatorer på at dette er verdensdelen der religion er viktigst for flest mennesker i flest land. Jeg har den overfornevnte rapporten som forteller om forholdet mellom religiøsitet og BNP, der de landene med lavest BNP, også er de mest religiøse. Majoriteten av disse er afrikanske. Den samme rapporten har også undersøkt hvor stor del av befolkningen i forskjellige land som mener man må tro på Gud for å være moralsk. Ikke overraskende mener en stor majoritet i alle de afrikanske landene nettopp dette. I snitt mener 81,2 prosent av landenes befolkning at man må være tro på Gud for å være moralsk. Den siste indikatoren, er en undersøkelse foretatt at Pew Researc Center i 2002, der spørsmålet var hvor viktig religion var i livet til de spurte. Man kunne svare “veldig viktig”, “noe viktig”, “ikke så viktig” eller “ikke viktig i det hele tatt”. I Afrika var den laveste prosentandelen av “veldig viktig” 80% blandt de oppgitte landene. Jeg tror vi trygt kan fastslå at religion står veldig sterkt over hele Afrika.
Hva kan vi si om tilstandene i Afrika? Vel, det er vanlig at man beregner helsetilstandene i et land ved å se på andelen av krybbedød et land har. På CIAs oversikt , kan man se at i topp 40, har Afrika 34 land med. Fire av de seks ikke-afrikanske landene er Afghanistan, Pakistan, Bangladesh og Yemen, ikke nøyaktig kjent som sekulære stater. De resterende to er Haiti og Laos. Når vi først har begynt å tenke i disse baner, kan man også se på forventet levealder i verdens land. I topp 40 av land der man kan forvente å leve kortest, finner man 38 afrikanske land. De resterende to er Laos og Bangladesh.
Jeg skal ikke kjede dere med mer statistikk, men ber dere også tenke over hvilke utdanningsmuligheter man har i landene som er oppgitt som verdens mest religiøse. Jeg vil bare kort kommentere at noen ganger er mangel på utdanning en årsak til religion, andre ganger er det omvendt. Se også denne grafen, som viser forholdet mellom religiøsitet og IQ.
Hvordan kommer så landene der religion ikke er så viktig ut? I følge de to undersøkelsene fra Pew, er Frankrike, Tsjekkia og Japan de landene der færrest sier religion er veldig viktig, komplementert med at i Sverige sier bare 10% at en gudstro er nødvendig for moral.
Men hva så med krybbedød i Sverige, Japan, Tsjekkia og Frankrike? Sverige er på 222.plass av 224 i verden. Japan på 221. plass. Frankrike på 217 plass. Tsjekkia på 211. plass.
Hva så med forventet livslengde? Japan har 3. lengste forventet levealder i verden. Frankrike har 8. plass. Sverige har 9. plass. Tsjekkia har 61. plass, med forventet levealder på 73 år for menn, og 80 år for kvinner.
Hva så med utdanning? I Sverige er forventet skolegang før høyere utdanning 16 år, og 99% av landets innbyggere kan lese, statistikk Sverige deler med Frankrike. I Japan er forventet skolegang før høyere utdanning 15 år, og 99% av landets innbyggere kan lese. Nøyaktig samme statistikk har Tsjekkia.
Hvilke konklusjoner kan vi da trekke ut fra dette? Vel, jeg vil påstå at dersom man befinner seg i et land der helsetilstandene er ekstremt dårlige, mennesker dør unge, og det er store mengder mennesker som ikke kan lese og skrive, er sjangsene veldig store for at de fleste innbyggerne i dette landet er veldig religiøse. Motsatt kan man tenke seg at i et land der helsetilstandene er gode, man lever godt og lenge, og de fleste kan lese og skrive, er det veldig sannsynlig at de fleste innbyggerne ikke er veldig religiøse.
Selvfølgelig kan ikke religiøsitet reduseres til kun å være et resultat av fattigdom, sykdom, og analfabetisme, men trenden virker å være slik at disse faktorene ofte fremmer religiøsitet hos en befolkning. Marx var med andre ord på sporet av noe…
Religion i media (for å spre artikkelen) : 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
VG kan rapportere om at verdens beste golfspiller Eldrick Woods, bedre kjent som Tiger, nå vet hvorfor han var utro mot kona Elin med så mange kvinner. Svaret er åpenlyst: Han sluttet å være buddhist. Det var altså buddhismen som fikk Tiger til å opptre som et anstendig menneske, og det var mangel på buddhismen som fikk ham til å feie over hvert damemenneske han fikk øye på.
Dette er et typisk argument fra religiøst hold. Det er religion som får oss til å oppføre oss! I sin fantastiske bok “God is not Great” kommer Christoffer Hitchens med et godt eksempel på dette. Professor A.J Ayer debatterte en viss biskop ved navn Butler. Da Ayer uttalte at han ikke så noe som helst bevis for noen som helst Gud, utbrøt biskopen “da kan jeg ikke forstå hvorfor du ikke lever et fantastisk umoralsk liv!”. Tenk over dette utbruddet et sekund. Er ikke dette det samme som å si at dersom biskopen selv ikke hadde trodd på Gud, så ville han selv levd et “fantastisk umoralsk” liv? Hvordan er dette i det hele tatt moral? Dersom man mener at man trenger et insentiv for å gjøre rett, så handler ikke moral lenger om altruisme, men om håp om belønning, eller frykt for straff.
Tilbake til Tiger. Hva forandret seg når han “sluttet å være buddhist”? Trodde han at ingen ting betyr noe lenger? Er ikke dette også å si at man ikke er istand til å ta ansvar på egen hånd, men trenger et sett med regler han må følge blindt? Svaret er nei. Tiger trenger ikke buddhismen for å være en ansvarlig voksen, og ikke bedra kona si. Han har enkelt og greit benyttet seg av en unnskyldning han visste kom til å gå rett hjem hos amerikanerne, nettopp fordi den opphøyer religion. Nettopp den samme typen unnskyldningen brukte George W. Bush når han skulle forklare sitt alkohol- og dopmisbruk. Han holdt på med slikt helt til han fant Jesus, da stoppet han. Hva forandret Jesus? Trolig fint lite, da han var fullstendig klar over hva han gjorde, i det minste i de siste årene av misbruket. Christopher Hitchens sier det nok en gang som det er: “Presidenten sier det var Jesus som fikk han på vannvogna. Mer trolig er det vel kanskje at Laura Bush sa “nå er det Johnnie Walker eller meg, din drittsekk!” Det ville ikke vært første gangen noen hørte det i Texas”.
Men all ære til Tiger, som har skjønt poenget, som så mange andre har gjort. Man kan fraskrive seg alt ansvar dersom man kan vise til en religion, og man kan dessuten skaffe seg sympati.
Lagret under: Religion
Joseph Ratzinger, bedre kjent som Pave Benedict XVI har nå offisielt sendt et “pastoralt” brev til den katolske kirken i Irland der han beklager sexovergrepene mot barn som har foregått i tiår, og sier at det nå skal rettes et søkelys mot prester og biskoper, for å få stillt dem for “rettferdighet for Gud“. Hvis noen tror at dette betyr at Vatikanet nå tar ansvar og viser integritet, tar dere skrekkelig feil.
Jeg har tidligere skrevet en artikkel om den katolske kirkens forbrytelser. Jeg skal prøve å ikke gjenta meg, men vil prøve å belyse en annen side av saken. Alle, spesielt Vatikanet, har lenge vært klar over overgrepsskandalene. Vi vet også at Vatikanet som institusjon står som ansvarlig del i denne saken, da de har skjult barnevoldtektsmenn fra sekulær rettferdighet ved å overføre prestene og biskopene til andre kirkedistrikt når aktivitetene deres ble for kjent. Pave Benedict har personlig vært anklaget for å dekke opp for noen av dem. Disse anklagene ser nå ut til å være sanne. Hvorfor skjer det først noe nå? Og hvorfor skjer det så lite?
La oss se på en trend i den katolske kirkens historie med skandaler. Vatikanet kom ikke med en unnskyldning for sin inaktivitet ( et aktivt valg i seg selv) under holocaust før i 1998. Bare 53 år altså. Den trakk ikke tilbake anklagen mot det jødiske folk om “Gudemord” (altså Jesus) før i 1965, under det andre vatikankonsil. Nettopp denne anklagen er ansvarlig for at millioner av jøder ble forfulgt i hundrevis av år. Det er ikke Nazi-Tyskland som er ansvarlig for den verste forbrytelsen mot det jødiske folk, men de hadde det 20. århundrets teknologi til disposisjon. Kanskje du husker beklagelsen for den katolske kirkens rolle i folkemordet i Rwanda? Nei det stemmer, den unnskyldningen har de ikke kommet med. Så vidt jeg vet, har ingen pave beklaget for inkvisisjonen, kjetterjaktene, heksebrenningene. Og hva med forfølgelsene av homofile? Når kan vi forvente en unnskyldning for det? Hva med fordømmelsen av kondomer, som sørger for at tusenvis av mennesker som enkelt kunne levd, må dø på en av de mest uverdige måter?
Dette er bare hva man kan forvente når man har med gudegitt autoritet å gjøre. Den katolske kirken legger ikke engang skjul på at de mener de er ufeilbarlige, kan det være en forklaring på hvorfor unnskyldningene tar så lang tid? “Okey, så var vi ikke ufeilbarlige når vi begikk den forbrytelsen mot menneskeheten, men nå, generasjoner senere unnskylder vi for det, og er klare til å være ufeilbarlige på nytt.”
Jeg har sagt det før: Hadde det ikke vært snakk om verdens største religiøse organisasjon, ville hele bunten vært i Haag i dette øyeblikk, tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten. Pave Benedict er personlig involvert i denne saken, men jeg har til gode å høre om at han blir tiltalt av noen myndigheter. Han blir ikke engang tvunget til å fratre stillingen som verdens mektigste religiøse figur! Men, religion er som alltid esset i ermet, filen i kaka, kortet som gir deg tillatelse til å gjøre de mest inhumane forbrytelser.
Lagret under: Religion Stikkord:barnemishandling, kristendom, overtro, Religion
Jeg leser i VG at evangelist Svein-Magne Pedersen hevder at det er mulig å vekke opp de døde, og at dette er noe han har prøvd selv på et barn på Sunnmøre for noen år siden. Pedersen er bare en av tusenvis av religiøse “helere” som saumfarer verden for å helbrede ved håndspåleggelse. Han bedriver også en telefontjeneste til 14 kr minuttet der han ber for folk over telefon.
Var det noen som sa solipsisme? Eller kanskje ønsketenkning? Hva med lurendreieri? Pedersen og hans “kolleger” representerer noe av det jeg finner mest forkastelig av religion; utnyttelse av godtroende, fortvilte mennesker. Problemet her er fenomenet tro i seg selv, å tro på noe fullstendig fantastisk, uten noe som helst bevis. Vi vet allerede av det faktumet at religion eksisterer, og at mennesker tar det alvorlig, at vi er godtroende av natur, og dette har blitt utnyttet siden tidenes morgen.
La oss se på hva Pedersen driver med. Han påstår å hele mennesker ved Guds kraft. Dette lyder kanskje vel og bra for troende, dersom det faktisk hadde fungert. Det gjør det på langt nær alltid, men av og til hører man historier (gjerne annen- eller tredjehånds vitnemål) om noen som har blitt “helbredet”. Se bort i fra den veldokumenterte placeboeffekten, og la oss si at noen faktisk blir helbredet. Det jeg ikke fatter og forstår, er hva troende mener det betyr når noen ikke blir friske. Bryr ikke Gud seg om dem? Straffer han dem? Jeg har enda til gode å høre dette fra “helbredelsesmiljøet”. Et typisk svar er det notoriske “Guds veier er uransaklige”, eller en modernisert form av det samme, som “man kan ikke måle Guds intensjoner ut fra menneskelige standarder”. Ricky Gervais kalte dette det teologiske motstykket til å skrike “se der borte!” og så stikke av. Jeg må si meg enig. Hvis Guds veier er uransaklige ved at han velger å ikke bønnhøre oss, hvorfor i det hele tatt gidde å be? Han vet vel da fra før hva som trengs? Det er veldig enkelt: Enten så bryter Gud inn i denne verden dersom vi ber, eller så gjør han det ikke! Man kan ikke få det begge veier etter hva som passer best for øyeblikket.
Denne solipsismen som er så vanlig for troende ville de være tjent med å legge fra seg. Verden er ikke til for vår skyld, og vil ikke forandre seg for vår skyld. Vi bor i en avkrok av universet, på en planet der skorpen fortsatt er i nedkjøling, og som kan støtte liv på en liten del av overflaten. Dette er hva man må fatte for å frigjøre seg fra dette overtroiske tullet. Jeg kan ikke fatte at mennesker som Pedersen kan gå med høyt hevet hode i dagens samfunn. Hva er forskjellen på hva han gjør, og å slakte en gris for f.eks fruktbarhet? Eller et menneskebarn for at solen skal stå opp hver dag? Absolutt ingenting! Man skulle tro at Pedersen var en ytterkantfigur, selv i det religiøse miljøet, men jeg leser på VL at det nå er satt igang en debatt på verdidebatt.no der spørsmålet er “er det mulig å vekke de døde?”. Man trenger ingen debatt: Ja, det finnes kun èn mulighet, og det kalles en defibrilator.
Det oppstår et interessant spørsmål rundt mennesker som Pedersen. Tror de virkelig på hva de gjør selv, eller er de bevisste svindlere? Kan man alvorlig talt være et utdannet voksent menneske i Norge i 2010 og faktisk tro at man kan vekke de døde? Spørsmålet er interessant, og jeg er helt sikker på at begge typene eksisterer. Hva tror dere?
Lagret under: Religion Stikkord:alternativ medisin, kristendom, overtro, Religion
Astronomer har nå funnet livgivende molekyler i Oriontåken – 1300 lysår unna jorda. Les denne artikkelen i Dagbladet.
Jeg vil sette i gang en diskusjon. Hva vil funn av liv i andre solsystemer bety for monoteistisk religion? Vil det være plass for en skapende Gud dersom liv kan oppstå uten gudommelig inngrep?
Takk til danieljacks for tipset om artikkelen.
Lagret under: Ukategorisert
VG og en del andre medier har kommet over Zhang Ruifang, en dame med en noe uvanlig utvekst i pannen. Den 101 år gamle kineseren har en utvekst som kalles hudhorn (cornu cutaneum), som nå har vokst seg over 6 cm. Det ser også ut som om en ny utvekst begynner å utvikle seg på andre siden av pannen. Jeg tar en sjangse her, og sier at vi nå vet hvordan klisjèbildet av Satan, med horn, klover og hale, ble til.
For ikke-troende som meg selv, har sannheten lenge vært åpenlys. Mennesket ble ikke skapt i Guds bilde, det gikk til i motsatt rekkefølge. Jesus i kirker over hele den vestlige verden er fremstilt med blondt hår og blå øyne, noe som var veldig uvanlig for en israelitt. Bilder av Jesus og Gud virker som et grovt brudd på det 2.bud, men det er det ikke mange kirkebestyrere som ser ut til å bry seg om. Elton John var for ikke lenge siden i rampelyset med uttalelser om at Jesus var homofil, hvilket ville bety at Jesus og John delte seksualitet. Begynner dere å skjønne mønsteret?
Tilbake til mitt egentlige poeng. Vi vet fra før at hendelser som jordskjelv, sykdom og sult ble tillagt Guds vrede av ørkenstammene som skrev Bibelen. Helbredelser, gode år, fruktbarhet og rikdom ble tillagt Guds velvilje. Med andre ord, alt som man ikke viste årsakene for, beskrev man som overnaturlige fenomener. Det ville derfor ikke være noen større overraskelse for meg om denne hudsykdommen var årsaken til at djevelen ble beskrevet med horn i pannen. Hva kunne dette være, om ikke djevelbesettelse?
Jeg og mange andre er smertelig klar over fakta som jeg nevnte i forrige avsnitt, og vi er også klar over hvilken konklusjon man kan trekke ut fra dem: Religion kommer fra vår arts barndom, som et resultat av vår enorme uvitenhet, vår frykt for det ukjente, for å dø, og vår tendens til ønsketenkning. Religioner overlever av samme grunn. Jo mer vi lærer om verden, jo mindre skjønner vi at vi vet, og hullene i vår kunnskap velger mange å fylle med ordet “Gud”. Vi frykter fortsatt det ukjente, og dette kommer vi trolig alltid til å gjøre, akkurat som vi alltid kommer til å frykte døden. Vi finner derfor trøst i at det finnes en allmektig farsfigur som vokter over oss, som kan hjelpe oss med problemene våre, og som vil befri oss fra døden. Dette er hva Freud kalte ønsketenkning.
Lagret under: Ukategorisert Stikkord:Islam, kristendom, overtro, Religion
| m | ti | o | to | f | l | sø |
|---|---|---|---|---|---|---|
| « apr | ||||||
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | |
| 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 |
| 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 |
| 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 |
| 28 | 29 | 30 | 31 | |||
Tips oss hvis denne bloggen er upassende
