av larskr87 | 24. mars, 2010  

Religion er sukket fra det undertrykte vesen

Religion is the sigh of the oppressed creature, the heart of a heartless world, and the soul of soulless conditions. It is the opium of the people. The abolition of religion as the illusory happiness of the people is the demand for their real happiness. To call on them to give up their illusions about their condition is to call on them to give up a condition that requires illusions”

Karl Marx i Contribution to Critique of Hegel’s Philosophy of Right

Ovenfor kan du lese opphavet til myten om at Karl Marx avfeide religion som opium for folket. Satt i sin orginale kontekst, betyr dette noe helt annet enn de fleste tror, nemlig at Marx mente at religion var et resultat av undertrykkelse, fattigdom, og andre standarder mennesker måtte finne seg i. Religion er med andre ord trøsten, håpet, illusjonen mennesker behøver for å leve under vanskelige vilkår. Jeg har lenge vært fascinert av dette sitatet, og vil med denne artikkelen undersøke hvorvidt denne uttalelsen kan holde vann.

For å undersøke dette mener jeg det er nødvendig å sammenlikne statistikk om forskjellige sider ved samfunnet og levekår, og sammenlikne land ut ifra grad av religiøsitet. Jeg vil bruke både spørreundersøkelser og ren, objektiv statistikk. Siden dette bare er et eksperiment, vil jeg se bort ifra mulige feil i spørreundersøkelser. Jeg er generelt skeptisk til spørreundersøkelser, da det veldig ofte vil være stor grunn til å tro at mange svarer uærlig, avhengig av hvor ”godt det tar seg ut” å svare enkelte ting. Men dette skal jeg altså la ligge her.

En naturlig start på dette eksperimentet vil være å skaffe seg en oversikt over sammenhengen mellom grad av religiøsitet og BNP. Dette vil indikere hvorvidt fattigdom avler og opprettholder  religion. I en undersøkelse foretatt av Pew Research Center i 2007, kom det fram at graden av religiøsitet i et land, steg i takt med at landets BNP sank. Dette var en veldig konsekvent trend, med unntak av USA, der 59 % sier at religion er ”veldig viktig” for livene deres. Vi kan likevel ikke konkludere for mye ut fra dette, selv om det viser seg en trend, fordi mange øst-europeiske land ligger på samme nivå eller like over i BNP som flere sør-amerikanske og asiatiske land, og ikke minst land i Midt-Østen. Likevel er ikke disse landene på langt nær så religiøse.

Hvis vi fortsetter med Afrika et øyeblikk, har jeg tre indikatorer på at dette er verdensdelen der religion er viktigst for flest mennesker i flest land. Jeg har den overfornevnte rapporten som forteller om forholdet mellom religiøsitet og BNP, der de landene med lavest BNP, også er de mest religiøse. Majoriteten av disse er afrikanske. Den samme rapporten har også undersøkt hvor stor del av befolkningen i forskjellige land  som mener man må tro på Gud for å være moralsk. Ikke overraskende mener en stor majoritet i alle de afrikanske landene nettopp dette. I snitt mener 81,2 prosent av landenes befolkning at man må være tro på Gud for å være moralsk. Den siste indikatoren, er en undersøkelse foretatt at Pew Researc Center i 2002, der spørsmålet var hvor viktig religion var i livet til de spurte. Man kunne svare “veldig viktig”, “noe viktig”, “ikke så viktig” eller “ikke viktig i det hele tatt”. I Afrika var den laveste prosentandelen av “veldig viktig” 80% blandt de oppgitte landene. Jeg tror vi trygt kan fastslå at religion står veldig sterkt over hele Afrika.

Hva kan vi si om tilstandene i Afrika? Vel, det er vanlig at man beregner helsetilstandene i et land ved å se på andelen av krybbedød et land har. På CIAs oversikt , kan man se at i topp 40, har Afrika 34 land med. Fire av de seks ikke-afrikanske landene er Afghanistan, Pakistan, Bangladesh og Yemen, ikke nøyaktig kjent som sekulære stater. De resterende to er Haiti og Laos. Når vi først har begynt å tenke i disse baner, kan man også se på forventet levealder i verdens land. I topp 40 av land der man kan forvente å leve kortest, finner man 38 afrikanske land. De resterende to er Laos og Bangladesh.

Jeg skal ikke kjede dere med mer statistikk, men ber dere også tenke over hvilke utdanningsmuligheter man har i landene som er oppgitt som verdens mest religiøse. Jeg vil bare kort kommentere at noen ganger er mangel på utdanning en årsak til religion, andre ganger er det omvendt. Se også denne grafen, som viser forholdet mellom religiøsitet og IQ.

Hvordan kommer så landene der religion ikke er så viktig ut? I følge de to undersøkelsene fra Pew, er Frankrike, Tsjekkia og Japan de landene der færrest sier religion er veldig viktig, komplementert med at i Sverige sier bare 10% at en gudstro er nødvendig for moral.

Men hva så med krybbedød i Sverige, Japan, Tsjekkia og Frankrike? Sverige er på 222.plass av 224 i verden. Japan på 221. plass.  Frankrike på 217 plass. Tsjekkia på 211. plass.

Hva så med forventet livslengde?  Japan har 3. lengste forventet levealder i verden. Frankrike har 8. plass. Sverige har 9. plass.  Tsjekkia har 61. plass, med forventet levealder på 73 år for menn, og 80 år for kvinner.

Hva så med utdanning? I Sverige er forventet skolegang før høyere utdanning 16 år, og 99% av landets innbyggere kan lese, statistikk Sverige deler med Frankrike. I Japan er forventet skolegang før høyere utdanning 15 år, og 99% av landets innbyggere kan lese.  Nøyaktig samme statistikk har Tsjekkia.

Hvilke konklusjoner kan vi da trekke ut fra dette? Vel, jeg vil påstå at dersom man befinner seg i et land der helsetilstandene er ekstremt dårlige, mennesker dør unge, og det er store mengder mennesker som ikke kan lese og skrive, er sjangsene veldig store for at de fleste innbyggerne i dette landet er veldig religiøse. Motsatt kan man tenke seg at i et land der helsetilstandene er gode, man lever godt og lenge, og de fleste kan lese og skrive, er det veldig sannsynlig at de fleste innbyggerne ikke er veldig religiøse.

Selvfølgelig kan ikke religiøsitet reduseres til kun å være et resultat av fattigdom, sykdom, og analfabetisme, men trenden virker å være slik at disse faktorene ofte fremmer religiøsitet hos en befolkning. Marx var med andre ord på sporet av noe…

Religion i media (for å spre artikkelen) : 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

At religion er mer utbredt der det er vanskeligere å leve, der man ikke kan stole på velferd og være sin egen lykkes smed, det er absolutt ingen overraskelse.

MTT 11,28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.

Man må ikke glemme at Norge var ett meget religiøst land for ikke så mage år siden. Den gangen før vi fant olje, var religion en viktig del av hverdagen.

Det er konklusjonen din eller ditt forsøk på å bekrefte Marx påstand om at religion er opium for folket jeg ikke er enig i.

For det første, opium er ett narkotika som sløver ned folk. Det gjør dem tiltaksløse.
Ingen av de statistikkene du legger frem kan brukes til å hevde noe slikt.

Når det gjelder Afrika, er det vel kjent at mye av fattigdommen skyldes generasjoner med vestlig utnyttelse av dette kontinent.

Når det gjelder Marx, så brukte han hele sitt liv til å forsøke frigjør seg fra religion, men han levde likevel som en jaget person uten noen gang å få fred.

Veldig mye tyder på at Karl Marx var en satanist.
Og hans datter var også det.
På den tiden var spiritisme veldig vanlig.

Her er noen sitater fra Marx.

From the player:


The hellish vapors rise and fill the brain,
Till I go mad and my heart is utterly changed.
See this sword? The prince of darkness sold it to me. -
For me beats the time and gives the signs.
Ever more boldly I play the dance of death

Fra hans drama Oulanem


And they are also Oulanem, Oulanem.
The name rings forth like death, rings forth
Until it dies away in a wretched crawl.
Stop, I’ve got it now! It rises from my soul….

Yet I have power within my youthful arms
To clench and crush you [i.e., personified humanity] with tempestuous force,
While for us both the abyss yawns in darkness.
You will sink down and I shall follow laughing,
Whispering in your ears, “Descend, come with me, friend.”

Karl Marx hadde ett tragisk liv. Han måtte se sin kone og datter dø på grunn av fattigdom, og han døde selv kort etter. Begge hans gjenværende døtre døde i selvmordspakter med sine elskere.

Det er ingen ting som tyder på at Marx gikk vekk fra det okulte senere i livet. Snarere tvert i mot.
i korrespondanse mellom Marx og Engels (Friedrich Engels) som han ble kjent med og samarbeidet med, var det stadig henvisning til okkulte seanser.
også i verkene de utgav.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Atle:

Du misforstår både hva jeg og marx mente. De aller fleste tror Marx avfeide religion som “opium”, noe som sløvet dem ned osv. Les sitatet i kontekst, så ser du han mente det samme som hva du mener, og skriver i begynnelsen av kommentaren. Påstanden i artikkelen er ikke at religion fremmer fattigdom, sykdom, analfabetisme osv (selv om det gjelder i enkelte muslimske land), påstanden er at man kan forvente å finne svært religiøse befolkninger i takt med at levestandarden synker.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende


påstanden er at man kan forvente å finne svært religiøse befolkninger i takt med at levestandarden synker.

Da er vi på linje, jeg bare reagerer på den negative koblingen mellom opium og religion.

Jeg vil heller påstå at mennesker er religiøse i utgangspunktet, men med velstand og “frihet” føles religion som en klamp om foten. Den hemmer da
den enkeltes frihet.

ÅPE 3,17 “Jeg er rik,” sier du, “jeg har overflod og mangler ingen ting.” Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken.

MRK 10,21 – MRK 10,27 Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: “Én ting mangler deg: Gå bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!”
Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.
Da så Jesus seg rundt i kretsen av disiplene og sa: “Hvor vanskelig det vil være for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike.”
Disiplene ble forferdet over Jesu ord. Men han sa igjen: “Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på sin rikdom, å komme inn i Guds rike.
[Yngre håndskrifter har en tilføyelse i verset: Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på sin rikdom, å komme inn i Guds rike.]
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.”
Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: “Hvem kan da bli frelst?”
Jesus så på dem og sa: “For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.”

Det du har funnet at religion er viktigere der folk er fattige stemmer veldig bra med Bibelens eget budskap.

Jeg tror dersom du vil utrydde religion at den mest effektive metoden er ved å sørge for velstand til alle folk.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Atle:

“Jeg tror dersom du vil utrydde religion at den mest effektive metoden er ved å sørge for velstand til alle folk”

Det var nettopp det Marx mente også. Og Charles Caleb Colton:

The three great apostles of practical atheism, that make
converts without persecuting, and retain them without
preaching, are Wealth, Health, and Power.
—CHARLES CALEB COLTON

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

@Atle/LarsKr

Jeg tror dersom du vil utrydde religion at den mest effektive metoden er ved å sørge for velstand til alle folk.

Utrydding av religion er neppe mulig, og neppe særlig ønskelig heller. Sakser følgende passasjer fra Erik Naggum, som illustrerte mitt syn langt bedre enn jeg greier selv:

Normalt utviklede mennesker vet ikke bare forskjell mellom fiksjon og fakta, de forstår også at fiksjon er svært viktig for folk selv om det er løgn dersom en ser på det som fakta, og de er ikke bare klar over, men også avhengige av, at den som hevder noe er sant, har den hele og fulle bevisbyrden. Siden ingen noensinne har lykkes å bevise at noe som helst av kristendommen er sant, må det i beste fall betraktes som fiksjon som er viktig til tross for at det er noe forbannet oppspinn.

Dersom man først kan forstå at fiksjon kan være mye viktigere for mennesker enn fakta, er dette ikke vanskelig å begripe, men om man er av den stupide holdningen at bare fakta kan være viktige for mennesker og at det å tilegne fiksjon viktighet, er en slags barnslig skamfullhet, som er den holdningen kristne har til vitenskapen (men vitenskapsfolk ikke har), vil en insistere på at “det er sant fordi det er viktig for meg”. Men at noe er viktig og at noe er riktig (sant), er to adskilte kvaliteter ved en påstand som ikke engang har noe med hverandre å gjøre, såkalte “ortogonale kvaliteter”.
Når en begriper dette, kan en forstå at løgner og fiksjon kan være viktigere for folk enn den rene sannhet noengang kan bli — folk dreper hverandre på grunn av løgner og fiksjon, men handler med hverandre og overbyr hverandre på grunn av sannhet. Det å la fiksjonen bli viktigere enn alle fakta, er skadelig, men det er åpenbart viktig for oss å holde på fiksjonen som viktigere enn noen fakta. Tro, håp, fremtidsvyer, osv, er alle sammen i fiksjonens verden, og vi kan ikke leve uten dem, men dersom en tror på slike håp som ikke bare aldri kan realiseres i praksis, men også er slik at de forhindrer realisering av bedre fremtidsvyer, slik de fleste religioner, gjør, da blir det viktig å vise at det folk tror på, er feil. Og dette er da også gjort til gagns med kristendommen: Ingenting av det de troende hevder er sant, har noensinne vist seg å stemme. Kristendommen er fordrevet fra skanse til skanse og sitter idag igjen med et lite knippe av hårreisende irrasjonelle, ulogiske trossetninger som ingen med vettet i behold kan tro på som noe annet enn fiksjon. Alt det som er blitt motbevist, er systematisk fjernet fra den kristendommen som har overlevet, slik at det som er igjen, bare er en karikatur av et eventyr.

Dette er trist, for kristendommens myter er ikke bare giftig søppel, men har inspirert og gitt håp til veldige mengder mennesker, men det er de kristnes egen skyld, for de har tatt opp i seg vitenskapens mantra om at kun fakta er viktige, og har tatt alvorlig skade av å bruke vitenskapens faktabaserte holdninger på sin fiksjon. Om de hadde latt være å påstå at fiksjonen deres var sann, men hadde fastholdt at den var viktig fordi den var en fiksjon, ville kristendommen ha overlevet langt bedre enn den gjør idag. Se på muslimene i så måte: De hater alt som heter fakta og mener alltid at eventyrsamlingen deres er viktigere enn alt vitenskapen kan finne ut av, og de er en sterk religion fremdeles, selv om de selvsagt ikke har utviklet noen økonomi, teknologi, vitenskap, eller noe annet som kunne ha gjort dem til en maktfaktor med sine 1.3 milliarder troende, som sammenlagt har et bruttonasjonalprodukt lik 1.3 millioner vantro europeere.

Moralen her er at kristne må slutte å snakke om fiksjonen sin som sannhet bare fordi verden rundt dem er blitt mer faktaorientert. De må slutte å bable om å “bevise” eller “motbevise” fiksjon og må lære seg til å forholde seg til fiksjonen sin som fiksjon, som altså er svært viktig for folk ikke bare å ha som felles bakteppe i kulturen, men også å ha som felles kilde til håp og tro på fremtiden. De av oss som er på religiøse skrifter som fiksjon og fiksjon som viktig for mennesket, er ikke lenger ateister, for det har aldri vært noe stort spørsmål om fiksjonen er sann eller ikke, så det har ingen mening å si at man “ikke tror” på noe som opplagt bare er fiksjon. Isteden har vi utviklet oss videre, til et post-teistisk samfunn som kan se på en rekke skjønnlitterære kilder som viktige for folks begrepsverden uten å ta feil av fiksjon og fakta.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

I motsetning til Naggum er jeg mer opptatt av hva som er sant og usant. Jeg foretrekker sannhet blottet for håp, tro og fremtidsvyer, fremfor irrasjonell tro, håp og fremtidsvyer.

I tillegg til at han selvfølgelig er fascinerende nedlatende og selvgod. Men av en eller annen grunn virker det som om de fleste ateister mener at “ydmykhet” ikke er en dyd.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

@nils

Fascinerende å se hvor lite du, i all ydmykhet, fikk ut av det.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

@dunkman

Vel, Naggums tekst er illustrerende for den grunnleggende forståelsen for kristen tro som finnes hos de aller fleste ateister. Også de som ikke liker å bli kalt ateister.

Forøvrig burde noen bedt ham definere “bedre fremtidsvyer”.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“En naturlig start på dette eksperimentet vil være å skaffe seg en oversikt over sammenhengen mellom grad av religiøsitet og BNP. Dette vil indikere hvorvidt fattigdom avler og opprettholder religion.”

Jag nöjer mig med detta citatet, men hela artikeln ser ut att vara präglat av logiska felslutningar.
Du kanske har hört talas om att jordens medeltemperatur är proportionellt till antal pirater i världen? Korrelation implicerar inte orsak.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Your blog is really helps for my search and i really like it.. Thanks a lot..:)
UK Case Study

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

For the love of God, keep wrtiing these articles.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

E8GbO1 , [url=http://nmroqmrdheao.com/]nmroqmrdheao[/url], [link=http://xlydjmdmqfbw.com/]xlydjmdmqfbw[/link], http://gusvtdznciyz.com/

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

9uMzCR , [url=http://fihitudilhog.com/]fihitudilhog[/url], [link=http://drcrtfkbunkp.com/]drcrtfkbunkp[/link], http://igjgmvawtrti.com/

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00